Velkommen til 2010

Et velsignet godt nytt år og velkommen til 2010

Først av alt – takk for året 2009 som nå ligger bak oss. Snart tikker klokka over midnatt, og vi har passert det første tiåret i det nye århundret. Helt utrolig hvor fort tiden går. HverdagsKirken går inn i sitt 9 år, og  som en pioner menighet har vi nå passert både oppstartsfasen, etablerings-og tilpassningsårene.  Vi har blitt en trofast kjerne på ca.130 mennesker som kaller HverdagsKirken for sitt åndelige hjem. Som ellers på Sørlandet så har vi det generelt ganske greit og det meste går på vanen.  Det er derimot svært viktig at vi nå ikke tar den typiske sørlandske holdningen med oss inn hverken i menigheten eller i vårt personlige Gudsforhold. Vi må ikke sette oss ned, bli en etablerte, traust og tilfreds flokk. Vi må fortsatt kjenne på gleden og styrken i Herren – og ha et fortsatt desperat ønske om å komme videre med Jesus i Hans Gudsrike liv for oss.

Årets tema: ”Jeg vil vandre med Herren!” er farget av en slik tanke.

Skriftstedet som vi har satt på banneret dette året følger denne overskriften, og er hentet fra Herrens ord til Paulus når han kom til Korint og senere utvidet sitt opphold i Efosos før han igjen skulle besøke menigheten i Korint. Korint var en eksklusiv havne- og handelsby. Et knutepunkt mellom Roma og lille Asia. Byen var preget av velstand og en utsvevende umoralsk livsstil. Ikke så ulikt vår egen lille havneby Kristiansand. Da Paulus kom til byen var han både redd og fryktet det verste… så talte Herren til ham i et syn om natten:  Apgj.18:9-10 Vær ikke redd, men tal og ti ikke, for Jeg er med deg, og ingen skal angripe deg eller skade deg. For Jeg har mye folk i denne byen.”

Senere leser vi om Paulus opphold i Efosos, hvor han utsetter besøket sitt til Korint. 1.Kor.16:9 For en vid dør er åpnet for meg, med rik virksomhet, og det er mange motstandere.

Menigheten er nå som sagt allerede 9 år gammel, og ettersom vi nå begynner å bli en etablert menighet hvor ting og tang er kommet litt mer inn i rutiner…. er det viktig å stoppe opp litt og ta en skikkelig evaluering, kanskje gjøre noen justering og oppussing av holdninger og måter vi gjør menighet på. Slike evalueringsstopp er viktig både for oss personlig- så vel som for menighetslivet. Fra tid til annen er det viktig og nødvendig å sette seg ned å evaluere for å luke vekk det som ikke bærer frukt i våres liv, men som bare tapper oss for energi.  Vi må løfte blikket, våge å være stille innfor Herren slik at Han kan få tale til oss, fornye Hans visjon og igjen sette fokus på det som bærer frukt, skaper liv og gir kraft for å fullføre det oppdrag Han har gitt oss som menighet.

Paulus skriver til Romer menigheten i (Rom:13:11-12) en menigheten som befinner seg i en tid med høy forfølgelse av de kristne. Og dette må dere gjøre, da dere kjenner tiden, for nå er det på tide å våkne opp fra søvnen. For vår frelse er nærmere nå enn da vi kom til troen…Natten er snart forbi og dagen er nær… La oss derfor legge av mørkets gjerninger, og la oss ikle oss lysests våpen..”

Jeg må si jeg kjenner både glede og frykt for tiden som ligger foran oss. Da menigheten hadde sitt åpningsmøte 23 februar 2002 hadde en person fått dette verset i 1 kor.16:9 til oss som en menighet. Nå bærer jeg på en følelse av at tiden er kommet for at En vid dør er åpen, virksomheten er stor, folkene som Herren har i byen er mange, men prisen og utfordringene som kommer i vår vei for å prøve å hindre oss til å virkelig vandre med Herren er også stor.

Ingen av oss vet hva kommende år vil innebære, men for meg selv har jeg en forventning og en bønn til Herren om et sterkt møte med Han.

Fra tid til annen så kjenner jeg på en slags tomhet, utilfredshet eller mangel på en brennende glød. Entusiasmen for å vinne mennesker eller å leve ut et Gudsrike liv går liksom på sparepluss.

Husker du Paulus ord til Timoteus ? (1 Tim 4:12-16)

Vi må holde ilden, gløden entusiasmen vedlike – med andre ord holde olje på lampen vår..

Vårt kall eller oppdrag er ikke bare å vinne sjeler og engang forlate dette stedet. Jesus kalte oss også til å leve et Gudsrike liv – altså å vandre med Ham i hverdagen gjennom alle de hverdagslige situasjoner og omstendigheter vi måtte stå overfor. Denne verden har forfalt og mye har gått i stykker. Jesus kom for å bringe frelse, liv, ja liv i overflod. Både i vårt menighetsliv og våre personlig liv kan vi ha en livsstil som kan være med å bringe forandring og legedom inn i en ødelagt verden. Da blir vårt kristenliv meningsfylt og inspirerende. Det er først ved en slik livsstil vi vil kjenne at vi desperat trenger Den hellige Ånd kraft og fylde i våre liv. Det er et slikt år jeg ber om for meg selv og for menigheten, at vi må komme inn i med full tyngde. Derfor er det så viktig å stoppe opp, se seg litt tilbake for å evaluere og luke bort det som ikke bærer frukt i ens eget liv og i menighetens.

Hver eneste søndag samles flere tusen mennesker til gudstjenester i Kristiansand. Noen samles i tradisjonelle kirkebygg, noen i flotte og utsmykkede, andre i bygg som ikke har vært vedlikeholdt de siste årene, og noen samles i en stue rundt et bord i et hjem. Felles for dem alle – uansett størrelse, utsmykning eller møtested, vil det alltid være to slags grupperinger som møtes.

1. Det vil være de som oppriktig ønsker et møte med Gud.
2. Det vil være de som samles for bare for å utøve en religiøs opptreden.

Hvor er jeg? Hvor er vi? Uansett hvilken kategori en måtte befinne seg i – så tror jeg felles for begge er en lengsel etter et levende fellesskap med Jesus. For mange som befinner seg i kategori to så oppleves så mange av livets utfordringer sårende og uovervinnelige. Dette gjør det vanskelig for mange mennesker å presse igjennom – en resignerer og gir opp.

Derfor er det av så viktig for alle av oss å ”gjentenne ilden” i våres liv. Vi trenger så sårt et personlig møte med Gud – Det er min bønn at 2010 skal bli et slikt gjennombrudds år for deg og vår menighet. Et år hvor vi ikke bare teoretisk lærer å vandre med Gud, men at vi praktiserer denne vandringen inn i vårt daglige liv. Det viktigste når vi kommer sammen er ikke lovsangen, forkynnelsen, fellesskapet etter møtet, men det viktigste er et møte med Gud – at vårt hjerte connecter med Hans. Dette er ikke et formular eller punkt 1 2 3 – Gud er ikke slik. Han vil møte oss der vi er, i den situasjonen vi måtte befinne oss i. Gud har ingen agenda – Herren vil  et personlig fellesskap med deg og meg, men det er vi selv som må åpne vår hjertedør til et slikt fellesskap. I den senere tid har vi utviklet en masse typer møter, konferanser – en slags formular på hvordan vi skal få møte Gud.  Men et slikt personlig møte finner bare sted der det er et hjerte som sier: Kom Herre, Kom Herre. Et slikt møte med Herren kan finne sted hvor som helst og når som helst.  Hvordan vet vi når et menneske har hatt et personlig møte med Herren? Det er ikke ytre manifestasjoner selv om det skjer der Herrens Ånd er. Vi ser det på et forvandlet liv, når et menneske begynner å prioritere annerledes. Tilbedelse er ikke i stil og form, men en personlig overgivelse. Det er også derfor vi ikke er så opptatt av at alle må stå, løfte hender, lange ettermøter osv. Et personlig møte med Gud skjer i ditt hjerte, og når det møte tar plass – vil andre se det på hvordan vi nå begynner å prioritere i våre liv. Vårt Guds forhold er et personlig utrykk..

Vi kan lese om en slik forandring i Jesaja sitt liv da han hadde et slikt møte med Gud i templet (Jes.6:1-9).

V.1            I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. Som oftest leser vi bare forbi uten å tenke noe særlig over det, men for Jesaja var dette en merke dag i hans liv. I dette året så jeg Herren og Han satt på Sin trone….

Jesajas øyne var festet på Gud og ikke omstendigheten som herjet rundt kongens død – Det var et stort oppstyr… Ussia hadde vært konge siden han var 16 år gammel, i 33 år hadde han vært konge og det var mye oppstyr rundt hans bortgang. Hva skjer nå? Hvem skal nå lede osv?

Ofte er våre øyner festet på det kaoset som herjer vårt samfunn, i stedet for Gud.

NB! Det er hverken klima, fattigdom, sult eller økonomi som er den globale krisen

vi står overfor.. (med mindre det er mammon som er vår gud). Den virkelige krisen vi står overfor

er det moralske forfall i vårt samfunn og en økende forførelse av bibelske sannheter inn i

menighetene våre… ( ny ekteskaps lov, abort etc.) Våre penger skal opphøre, himmel og jord skal

forgå…men Herrens ord skal bestå! Et møte med Herren er når vi og menigheten fester våre øyne

på Herren Jesus, et hjerte som vil lytte til Den Hellige Ånd og føtter  som vil gå Herrens ærend. Vi

vil vandre med Herren!

Må 2010 bli et slikt år – ”Det var det året etter at Barak Obama fikk fredsprisen” og I dette året så jeg Herren og Han satt på Sin trone…V.3 De ropte til hverandre:  «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.  All jorden er full av hans herlighet.»

Mitt oppe i disse globale omstendigheter hvor verden roper om fred, rettferdighet, sunnere klima, slutt på sult og nød – Det er i slike tider hvor Herren har åpnet en vid dør, mulighetene ligger rett foran oss – og hele jorden er full av Hans herlighet.. Det er da vi har hatt et personlig møte med Gud og hvor vi roper Hellig, Hellig…

Venner! Må vi igjen tenne brannen, gløden og entusiasmen for en levende og allmektig Gud

som lengter etter et personlig fellesskap med deg, meg og mange, mange flere…

V.5            Jeg var i templet … hadde et møte med Gud…. Da sa jeg:  «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.».. Det var en erkjennelse som viser at han er i Guds nærvær – Når Gud møter opp blir jeg ingenting…..og jeg faller på kne…

V.6-7            Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret.  7 Med den rørte han ved min munn og sa  «Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.»

Dette er Gud full av nåde – Han brenner bort alt det urene. Det er en slik Gud vi tjener og vil vandre

med. Det er i et slikt møte at ilden i meg tennes og hvor jeg begynner å vandre med Gud på en helt

ny måte Det er et slikt år jeg har bedt Herren om for menighet, for 2010  Du ser når Gud varmer

opp så er det noe i meg som brenner bort… det uvesentlige og ufruktbare….

V.8            Så stiller Gud stiller et spørsmål: Så hørte jeg Herrens røst: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Hvorfor?

Han bryr seg om en verden som er på vei mot fortapelse. Han bryr seg om de som enda ikke har møtt frelseren på et personlig plan…Han spør: Hvem skal Jeg sende, Hvem vil gå? Gud tilbyr Jesaja å være partner med Gud i oppgaven …. Om han vil begynne å vandre med Herren… Jesaja svarer Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!»

Det er min bønn for året som nå ligger foran oss at vi må få et møte med Jesus på et slikt plan at vi tennes i brann for Herren.

Hvordan holder jeg ilden, gløden ved like eller olje på min lampe i mitt liv? Ved å leve med Herren, holde meg nær Ham og dele Hans liv med andre.

Vil du bli med meg om å be for et slikt møte med Herren hvor vi helhjertet søker Hans råd og vilje for våre liv.

Velkommen til 2010 – Det blir et spennende og herlig år for det er Herrens år til oss.

Igjen et velsignet godt nytt år til dere alle i HverdagsKirken

Med kjærlig hilsen deres pastor